måndag 12. februar 2007

Er du i farta?






Er du i farta, er et spørsmål jeg kan få ofte av noen personer, før jeg ser ryggen til vedkomne. Jeg har også sagt det samme til folk jeg har møtt, og bare hastet videre. Det har blitt en måte å hilse på, tror jeg. Det er kun et spørsmål, uten å behøve å være noe annet enn overfladisk. Det er deilig å være overfladisk, for da kan jeg bare skli videre til neste person og slippe å ta noe ansvar om personen ikke er i farta.

Vi kan jo ikke svare at vi ikke er i farta, da kan det jo virke som om jeg ikke har det bra. For det skal jeg jo ha! Jeg skal ha det bra, jeg som er kristen.

En ukultur

Dette ufarlige spørsmålet, "Er du i farta?" er en ukultur og et tegn på overfladiskhet som jeg ønsker å gjøre opprør mot. Jeg ønsker ikke å være overfladisk og ta på meg min kristnemaske. Alt er bra med meg, og det forventer jeg at du også skal si.

Jeg har bestemt meg for å ikke være i farta!

Jeg ønsker ikke å stresse igjennom livet, uten å stoppe opp og tenke "Sela". Jeg vil prøve å ta meg tid sammen med Jesus. Gå avsides med Gud, som Jesus ofte gjorde. Jeg vil gjøre det Faderen sier jeg skal gjøre. Gjøre det jeg leser i Bibelen og hører hva Den Hellige Ånd sier.

Jeg vil ikke være den personen som bare løper fra person til person og spør, "Er du i farta?".

Skal mennesker møte Jesus og følge Han, må jeg legge av det overfladiske. Jeg må stoppe!! og tenke.

Mennesker som ikke har det godt og som har tunge byrder, trenger at jeg har tid til å hjelpe dem, ikke bare stille spørsmålet, "Er du i farta?".

Ha en litt langsommere dag!

2 kommentarer:

My Corner sa...

Da tenker du som meg.
Se på min blogg der jeg anbefaler ikke bare å lese, men praktisere boka "Veier til Glede". En skikkelig
utfordring til de som bare ønsker
lettvinte "velsignelser"

Anonym sa...

Takk Johan.

Du er en faderskikkelse, et godt eksempel til etterfølgelse og en skikkelig gladgutt.

Ha en fin dag !
Jon